Selgere av russiske rør markedsfører ofte 6N1P som ECC88/6DJ8/6922.

Etter min mening er dette helt feil, 6N1P er ikke ECC88, det er ganske store forskjeller på disse rørene. Da dette er et tema som ofte dukker opp i forskjellige diskusjonsgrupper, skal jeg gå igjennom dette litt her.

6N1P er pin kompatibel med de rørene som er nevnt ovenfor, mu er også omtrent det samme ca: 33, men der slutter stort sett likhetene mellom disse rørene. Ri er vesentlig høyere og Steilheten (gm) er bare ca 1/2 av ECC88. Dette gjør at røret skal ha et helt annet arbeidspunkt enn ECC88.

I tillegg til dette drar 6N1P vesentlig høyre glødestrøm, 600 mA mot ca 300 mA for ECC88, noe som gjør at man skal være forsiktig med å erstatte ECC88 med 6N1P i en eksisterende forsterker, det er ikke sikkert strømforsyningen takler dette.

En annen sak man skal være oppmerksom på hvis man vil bytte fra 6N1P til ECC88, er anodespenningen, 6N1P har en maksimal anodespenning på 300v, men ECC88 takler ikke mer enn 130, resultatet av et slikt bytte kan bli katastrofalt.

Så kan man spørre seg, hvilket vestlig rør ligner mest på 6N1P?

Hvilket Russisk rør er ekvivalent til ECC88?

Jeg skal prøve og svare på dette ved å vise noen kurver og arbeids punkt.

Jeg har lagt lastlinjen, og dermed arbeids punktet likt for alle rørene;

Ub 300 v, Ia max – 20 mA, Ug – 3v

Først 6N1P:

Her ser man at det valgte arbeids punktet resulterer i en anodestrøm (Ia) på 8,4 mA og en anodespenning (Ua) på 174,5 volt.  Jeg valgt å bruke en innspenning (signal) på ca: 860 mV. Dette gir en indre motstand (Ri) på 6,6 Kohm, Steilhet (gm) på ca 5,5 mA/v og en forsterkning på ca 36. Ra skal med det valgte arbeidspunkt være 15 Kohm. Dette er et, for så vidt, greit arbeidspunkt for 6N1P, og vil bli brukt som utgangspunkt for de andre rørene.

La meg nå sammenligne med ECC88:

Dette arbeidspunktet passer ikke for ECC88, det er plassert helt opp mot maksimums grensen og bør ikke brukes for dette røret, blant annet vil levetiden vil bli vesentlig redusert, når det er sagt skal vi se hva som er forskjellen.

Vi ser at forsterkningen er den samme, som forventet. Ia er 10 mA, altså endel høyere, S er også en annen, 7,3 mA/v , Ua blir 148 v altså noe lavere, men den store forskjellen er Ri, for dette røret blir den 4,6 Kohm noe som er en ganske vesentlig forskjell og vil kunne ha stor betydning for kretsen rundt røret og da selvfølgelig for lyden. For og ta en siste sammenligning har jeg satt sammen kurvene til 6N1P og ECC88 i samme diagram, her ser man at det er betydelig forskjell på disse rørene:

Hvilket russisk rør tilsvarer da ECC88? Vi skal se på 6N23P.

Her får vi også forskjeller, men dette røret er den nærmeste russiske ekvivalenten til ECC88.

Ia blir 11 mA, Ua blir 138 V, S blir noe høyere 9,6 forsterkningen noe lavere 31 og Ri blir også noe lavere 3,2 Kohm. Noen av disse forskjellene skyldes at arbeidspunktet ikke er helt nøyaktig det samme, men med tanke på toleransene til rørene er de nært nok for sammenligning.

6N23P er altså den nærmeste ekvivalenten til ECC88, men hva med 6N1P da? La oss se på et annet vestlig rør, 6BK7/6BQ7:

Her får vi følgende resultat:

Ia – 9 mA, Ua – 165 v, S – 5, forsterkningen 32,5 og til slutt Ri 6,6 kohm. Dette ligner adskillig mer på 6N1P enn det ECC88 gjør. Forvrengningen er noe høyere sammenlignet med 6N1P med samme arbeidspunkt, men de andre data stemmer meget godt.  Visuelt ser man også at kurvene faktisk ligner på 6N1P.

Dette er etter min mening den nærmeste vestlige ekvivalenten til 6N1P.

Vi skal for sammenligningens skyld også ta en titt på kurver fra databladene til rørene:

Og ser at de ikke er helt like, men likevel antagelig det vestlige røret som er mest likt 6N1P.

Jeg skal summere resultatene i en tabell:

	6DJ8			6BQ7
	ECC88	6N23P	6N1P	6BK7
Vh	6,3	6.3	6,3	6.3	V
Ih	0,3	0.3	0,6	0.4	A
Va	148.1	138	174.5	165	V
Ia	10.1	10.8	8.4	9	mA
-Vg1	3	3	3	3	V
gm	7.3	9.6	5.4	5	mA/V
µ	33.8	31	36	32.5
Ri	4.6	3.2	6.6	6.6	k Ohm
Vp max.	130	300	300	250	V
Ik max.	20	20	25	20	mA
Pa max.	1.8	1.8	2.2	2	W
Rg1 max.	1.0	1	0.5	0.5	M Ohm
gm	12.5	12.7	7.5	6	Oppgitt
µ	33	33	33	35	oppgitt

Konklusjon:

Den nærmeste vestlige ekvivalenten til 6N1P er 6BQ7/6BK7.

Den nærmeste russiske ekvivalenten til ECC88 er 6N23P.

6N1P ER IKKE DET SAMME SOM ECC88.

Det betyr ikke at 6N1P er et dårlig rør, gitt korrekt arbeidspunkt kan det gi virkelig god lyd og kan absolutt anbefales, det krever dog en høyere anodespenning og noe mer anodestrøm for at det skal yte optimalt, sammenlignet med ECC88. Et bra utgangspunkt for 6N1P er ca 200 volt på anoden og -2,5 på gitteret, noe som gir en strøm på ca: 7mA i røret.