Gitter Lekk Forspenning eller kontaktpotensial forspenning.(Grid leak Bias)
Det finnes flere metoder man kan bruke for å få riktig forspenning til et rør (bias). Vi har fast bias, hvor gitteret forsynes med konstant negativ spenning, og automatisk eller katodeforspenning hvor vi forspenner røret ved å gi katoden en positiv spenning. Siden gitteret alltid er henvist til katoden, gjør dette gitteret negativt i forhold til katoden, og røret får den forspenningen den trenger. Deretter er det gitter lekk (grid leak) eller kontaktpotensial, noe som kanskje den typen forspenning som er vanskeligst å forstå. Du kan spørre; hvordan kan gitteret være negativt med hensyn til katoden når det ikke er noen negativ forspenning?
Jeg vil i denne, og andre, artikler bruke engelske og norske betegnelser litt om hverandre. Mange ganger er de engelske betegnelsene så innarbeidet at bruk av norske vil virke litt rart.
Nøkkelen til å forstå dette er å se på hvordan et rør fungerer. For å gjøre en lang historie kort, dette er hva som skjer: glødetråden varmer katoden. Katoden, når den blir oppvarmet, lager en sky av elektroner rundt den, noen av elektronene faller tilbake til katoden, men noen slipper unna. Ikke mange, noen av dem har nok energi og riktig retning for å feste seg på gitter trådene, og bli der. Nå har gitteret flere elektroner enn det hadde i begynnelsen, og hvis det ikke var for gitter motstanden, ville det bli negativt ladet, men gittermotstanden lekker denne ladningen tilbake til jord og gitteret opprettholdes på samme nivå som før. Men hvis vi vil ha gitter lekk forspenning, gjør vi gitter motstanden flere Mega ohm (5 – 20 Mohm) slik at det blir en minimal strøm til jord. Dette lar gitteret utvikle en negativ ladning i forhold til katoden og gitteret er da negativt forspent. Det er hele historien ……. Vel, selvfølgelig ikke, det er litt mer enn det. La oss ta en nærmere titt.
Gitter lekk forspenning (grid leak bias) eller kontakt-potensiale gitter forspenning er sannsynligvis minst forstått av forspenningsmetodene. I tillegg, kan man i mye av litteraturen som finnes, og mange steder på internett, lese at grid Leak Bias er avhengig av inngangskondensatoren, og at spenningen utvikler seg på grunn av at kondensatoren lades. Dette er ikke helt sant; kondensatoren vil utvikle en ladning og opprettholde biaspenningen under negative perioder av signalet, men den vil ikke endre biaspenningen utviklet over Rg. Forspenningen er bare avhengig av gitterstrømmen, og motstanden. Med mindre vi kjører trinnet i overdrive, da kommer noen andre variabler også inn i bildet, men forspenningen kommer likevel fra gitterstrømmen, mer om dette senere.
Kontakt potensial gitterstrømmen eksisterer sammen med de andre typene gitterstrøm som beskrevet i en tidligere artikkel; Jeg vil behandle den her som om den var til stede alene. Begrepet kontaktpotensiale kan ha mer enn én betydning, avhengig av hvem som bruker det. For rørbrukeren er det en forspenningsmekanisme som er knyttet til røret når vi bruker en stor motstand i gitterkretsen, og det er hva jeg vil ta opp her, og jeg vil kalle det kontakt potensial bias (Contact Potential Bias, CPB). CPB er potensialet som er etablert over en høy ohmig motstand i den eksterne gitterkretsen på grunn av strømmen av elektroner fra katoden.
Elektroner som sendes ut fra katoden har en innledende hastighet relatert til katodens temperatur og dens arbeidsfunksjon. Noen av disse elektronene har nok energi til å nå gitteret, selv om gitteret ikke har noe positivt potensial, og disse elektronene utvikler et elektrisk felt. Dette feltet er avhengig av arbeidsfunksjonen til gitteret og emitterende materiale som er avsatt på gittertrådene, samt selve gitterets temperatur.
Derfor er potensialet som eksisterer som en forskjell mellom gitteret og katoden, avhengig av forskjellen i arbeidsfunksjonene til gitteret og katoden, eller nærmere presisert av de metallene som ble brukt til gitteret og katoden. Rør produsentene forsøkte faktisk å avsette en viss mengde emitterende materiale på gittertrådene under fabrikasjonen for å redusere kontakt potensial forskjellen til en rimelig verdi. Denne prosessen vil fortsette gjennom rørets levetid, og vil gjøre CPB endres etter hvert som røret brukes. Ved bruk av CPB er det flere ulemper som bør tas hensyn til.
Når et rør drives med CPB, er rørets inngangsmotstand ofte ikke lenger i størrelsesorden tusenvis av Mohm, men bestemmes av tangenten til gitterstrømkurvens helling ved den aktuelle forspenningen. (Verdien vil ofte være i størrelsesorden 100 – 250kohm). Resultatet av dette er at røret kan belaste inngangskretsen mer enn forventet.
Hvis røret er forspent, på annen måte, utenfor kontaktpotensial forspenningsområdet, men blir drevet inn i det ved positive topper som forårsaker at gitterstrøm, blir signalkilden også belastet, og resultatet vil være forvrengning i lydforsterkere (og senket Q verdi når avstemte kretser er involvert).
Ved bruk at trioder med høy forsterkning og pentoder med «sharp cutoff» som har begrenset signalhåndtering vil bruk av grid leak bias begrense dette enda mer. En vanlig feil er å bruke trioder med høy forsterkning, med lave anodespenninger, når man gjør det kan CPB være tilstrekkelig til å begrense anodestrømmen til nesten null, røret går i «cutoff».
Når CPB brukes, og det eneste stedet vi kan bruke det er i lavnivådelen av en forsterker, må man bruke en høy verdi på gittermotstanden (5 Mohm eller mer) for sikre at man får et spenningsfall over den, og at gitterstrømmen ikke lekker til jord. Det er viktig å huske at inngangs impedansen som regel vil være mye lavere enn gittermotstanden og signalhåndteringen vil være begrenset til signaler som ikke overskrider ca 300 mV dersom man vil være sikke på å ikke overstyre røret, øke gitterstrømmen, og dermed få betydelig forvrengning.
Produsentene prøver å kontrollere kontakt potensialet i rørtyper som vanligvis brukes i denne modusen, men det kan likevel være store variasjoner mellom like rør, og i løpet av rørets levetid, dette må tas i betraktning når man konstruerer slike kretser.
Så kan man spørre seg om; hvordan kan man beregne denne type forspenning, svaret er at det er så godt som umulig.
Det er mange variable faktorer som påvirker denne mekanismen, gass-strøm (som beskrevet i en tidligere artikkel) som driver gitteret positivt, og antallet elektroner som har en innledende hastighet høy nok til å nå gitteret, selv om det ikke har et positivt potensial er blant dem. Hvordan alle disse faktorene balanserer seg ut er ikke lett å forutsi, i tillegg kommer aldringen av røret ved bruk, og endringer forårsaket av det som en variabel. Alle disse faktorene varierer selv blant rør av samme type og merke.
Men, hvis vi ikke tar hensyn til alle disse faktorene, og kjenner gitterstrømmen, vil det være ganske enkelt. La oss si at gitterstrømmen for et gitt rør er 36 nA (0,036 ua) og motstanden er 22 Mohm. Det vil gi oss en resulterende gitterforspenningen på -0,8 Volt, akkurat som i skjemaet nedenfor, fra en Fisher-forsterker. I dette eksemplet er dette den resulterende gitterspenningen som tar hensyn til alle de nevnte faktorene, men spenningen gitt på skjemaet vil trolig ikke være den samme i løpet av rørets levetid. I tillegg, hvis du forsøker å måle den, vil voltmeteret belaste kretsen, slik at man ikke nødvendigvis leser av riktig spenning. (Selv om voltmeteret har 10Mohm inngangsimpedans).
Den beste metoden er å måle spenningsfallet over anodemotstanden, for så å bruke rørkarakteristikken til og bergene hva gitterspenningen er. La oss se på skjemaet nedenfor, B + er 110 volt og anodespenningen er 80, slik at spenningsfallet over motstanden er 30 volt, motstanden er 68k. Dette gir oss en strøm på: 80/68 = 1,17 mA.
En rask titt på rørkarakteristikkene viser at dette ikke stemmer, gitterspenningen på -0,8 volt angitt på skjemaet må derfor være spenningen du vil måle med et voltmeter koblet til kretsen, noe som gir mening fordi denne tegningen kommer fra en service manual.
Jeg bestemte meg for å gjøre noen praktiske tester og målinger, og lagde følgende krets for testene:
Jeg koblet også en signalkilde til kondensatoren. Alle målinger er gjort med en Fluke 867B. Det første forsøket var uten signal og et 6N2P-EV rør fra Voskhod fabrikken, produsert i 1989. Spenningen målt over Rg (Vg) var – 2 volt, og spenningsfallet over Ra var 51 volt.
La oss se hvordan dette stemmer med rørkurvene. 51 volt over 100k gir en anode strøm på 0. 51 mA. Som vi kan se i figuren under, stemmer det ganske godt med den verdien av spenningen over Rg som ble målt.
Prøvde både med og uten kondensatoren koblet inn i kretsen, og det var selvfølgelig ingen forskjell i spenningene.
Jeg sjekket også med noen andre rør, og resultatene er vist i tabellen nedenfor:
Rør | Målt gitter spenning | Beregnet Gitterspenning ved hjelp av Ia / Va kurver | Gitter strøm | Anode Strøm | Spenning over anode motstand |
6N2P-EV Voskhod89 | -2 | -2 | 0,35 uA | 0,51 mA | 51 |
6N2P-EV Voskhod81 | -2,3 5 | Ca. -2,2 | 0,45 uA | 0,37 mA | 37 |
6N2P-EV Voskhod81 | -1,22 | 0,22 uA | 0,88 mA | 88 | |
6N2P-EV Voskhod81 | -0,6 | 0,11 uA | 1,1 mA | 111 | |
6N1P-EV Voskhod91 | -1,4 | Ca. 1,5 | 0,25 uA | 1,5 mA | 150 |
6N1P-EV Voskhod81 | -0,7 | 0,12 uA | 1,68 mA | 168 | |
6N5P Nevz 68 | -0,7 | 0,12 uA | 2,02 mA | 202 | |
6N6P Voskhod 81 | -0,9 | 0,16 uA | 2 mA | 200 | |
ECC83 Siemens | -1,35 | 0,24 uA | 0,11 mA | 11.1 |
Den parallelle motstanden til gitter lekk motstanden ( 13 M) og Fluke 867B (10M) er brukt ved beregning av gitterstrømmen . Resulterende motstand av parallellkoblingen er 5,65 Mohm , og denne verdieen er brukt i ohms lov for å beregne gitterstrøm.
Jeg har også observert at tilkobling av Fluke 867B til Rg ikke endret spenningsfallet over anodemotstanden mer enn noen få volt, så innkoblingen av instrumentet gjorde ikke noen særlig endring av CPB- spenningen på gitteret .
Alle spenningene er målt uten signal.
Tabellen viser oss at CPB spenningen varierer mellom ulike rør, som forventet, men også mellom forskjellige rør av samme type. Det er også som forventet på grunn av årsaker nevnt tidligere. Hva dette forteller oss er at gitter forspenningen (bias) satt opp som CPB, vil variere mye med forskjellige rør, også av samme type. Forskjellen mellom forskjellige 6N2P -EV er faktisk 1,9 volt. Forskjellen mellom de testede 6N1P rørene er -0.7 volt. Variasjonene kan gi betydelige variasjoner i arbeidspunkt selv med rør av samme type, noe som selvfølgelig ikke er gunstig da det vil påvirke kretsens parameter (blant annet forsterkningen og rørets indre motstand), og gjøre ting litt uforutsigbare.
Enkelte kilder forteller oss at Grid Leak Bias er avhengig av inngangskondensatoren, og lading av den på grunn av signalet, og det er ikke helt feil. Gitterstrømmens lading av kondensatoren vil være med på å holde rørets forspenning stabil under den negative signalsyklusen, og signalspenningen vil, hvis den overskrider CPB-spenningen, endre forspenningen ved at den øker gitterstrømmen. Denne mekanismen kommer inn i bildet så snart signalet er nær eller større enn Kontakt Potensial Bias Spenningen (CPB spenningen), og det fører til forvrengning, som vi skal se senere. Først, skal jeg se litt på teorien. Illustrasjoner og deler av teksten er hentet fra “Neets bok 6, side 1-34 til 1-36”. Den kan lastes ned fra internett hvis man ønsker å lese den. Teksten og teorien i Neets er etter min mening ikke korrekt, så jeg har endret den.
GRID-LEAK BIAS er som navnet antyder, forspenning som utvikles i gitterdelen av kretsen. Vi har gittermotstanden Rg, koblings kondensatoren Cc , og motstanden Rgk . Motstanden Rgk finnes ikke som en fysisk komponent, men den brukes til å representere rørets indre motstand mellom gitter og katode. Rgk har vanligvis høy verdi, i størrelsesorden flere Megaohm, men hvis vi kjører gitteret positivt vil Rgk vil reduseres til en ganske liten verdi, ned mot ca 500 ohm avhengig av gitterstømmen, og dette er viktig å huske på å forstå hva skjer når vi legger til et signal i kretsen.
Så lenge røret har gløding vil det gå en viss strøm igjennom røret. Noen elektroner vil treffe trådene i gitteret, og en liten mengde gitterstrøm vil flyte igjennom Rg til jord. Det vil utvikles en spenning over Rg så lenge den har en verdi på 5 – 20 Mohm. Denne spenningen skyldes forskjellen i arbeidsfunksjon mellom gitteret og katoden og vil oppstå uavhengig av om det er en kondensator i kretsen eller ikke, så lenge det ikke finnes en lavohmig vei til jord. Gitteret vil få en negativ forspenning. Det negative gitteret vil tiltrekke seg færre elektroner, og det vil oppstå en likevekts situasjon der gitteret har en fast negativ spenning så lenge det ikke er noe signalspenning, eller hvis signalspenningen er mindre en CPB spenningen.
Når vi tilfører kretsen en signalspenning begynner ting å skje, mer eller mindre som beskrevet i Neets.
I ladningsfiguren (charge Circuit) ovenfor får vi en positiv signalspenning over Rg, noe som gjør at gitteret blir mer positivt og dermed vil tiltrekke seg elektroner fra elektronstrømmen i røret, det går gitterstøm. Gitterstrømmen vil strømme fra gitteret og den negative spenningen over Rg vil øke, dette påvirker også den høyre plate på Cc. Det får den høyre platen til å gå negativ. (Elektrostatisk avstøtning fra høyre plate av Cc vil tvinge elektroner fra venstre plate av Cc, slik at den går positiv.) Elektronene vil strømme gjennom Signalkilden, til jord, fra jord til katoden, fra katoden til gitteret, og til slutt til høyre plate av Cc . Denne ladningssyklusen lader opp Cc til samme spenning som over Rg i den positive halvperioden.
Det kan hende du lurer på hvorfor ladestrømmen gikk gjennom røret i stedet for gjennom Rg. Når gitteret blir positiv som svar på det positive inngangssignalet øker den elektrostatiske tiltrekningen mellom gitteret og katoden. Dette reduserer i sin tur motstanden (Rgk) mellom gitteret og katoden. Strømmen følger alltid minste motstands vei og dermed blir kondensatorens lade krets gjennom røret og ikke gjennom Rg.
Når den første negative halvperioden tilføres kretsen (Utladningskrets Discharge circuit ), vil venstre plate av Cc måtte gå negativ. For å gjøre dette, trekkes elektroner fra høyre plate.
Elektronene drar fra høyre plate av Cc, gjennom Rg og hjelper til med å holde spenningsfallet over Rg negativt under den negative halvperioden av signalet. Cc lades ut under varigheten av den negative halvperioden.
MEN Cc kan bare utlades gjennom Rg, som har en høy motstandsverdi, sammenlignet med ladekretsen.
Husk RC tidskonstanten og utladnings tiden øker med størrelsen på R. Cc kan derfor lades gjennom den lave motstanden til rgk til sin maksimale negative verdi i løpet av den positive halv-syklusen. Fordi Cc utlades igjennom Rg (høy motstandsverdi), kan den ikke bli fullstendig utladet i løpet av den negative halvperioden. Som et resultat, ved fullføring av den negative halvperioden, beholder Cc fortsatt det meste av den negative spenningen den oppnådde i løpet av den positive halvperioden, og spenningen over Rg holdes nesten konstant. Når neste positive halvperiode begynner vil høyre plate av Cc vil være mer negativ enn når den første positive halperioden startet. I løpet av neste syklus vil samme prosess gjentas, Cc lades i den positive halvperioden og utlades i mindre omfang under den negative halvperioden. Derfor, på slutten av andre syklusen, vil Cc vil ha en enda større negativ ladning enn den gjorde etter første syklus.
Du tror kanskje at spenningen over Rg, og dermed ladningen av Cc vil fortsette å øke inntil røret går i cut-off. Testing viser at dette bare vil skje hvis innsignalet er veldig stort, men ikke under normale forhold. Den negative spenning over Rg og ladningen på høyre plate av Cc gjør gitteret mer negativt, og den elektrostatiske tiltrekning mellom gitteret og katoden minker, og det samme gjelder gitterstrømmen som er kilden til denne spenningen. Dette øker motstands verdien (Rgk ) mellom katoden og gitteret, til Rgk når omtrent samme størrelse som Rg . Ved dette punkt avtar Gitterstrømmen, tidskonstanten for ladding og utlading blir omtrent den samme og gitteret holdes på en noenlunde konstant spenning.
Hva har skjedd i denne kretsen er at Cc og Rg, med ulik ladning og utladning av RC-tidskonstanter, har medvirket til å endre signalspenningen til en negativ likespenning ved bruk av gitterstrømmen. Verdien av forspenningen på gitteret vil avhenge av flere faktorer: amplituden til signalspenningen, frekvensen, røret (gitterstrøm, kontaktpotensial), og tidskonstanten til Rg og Cc .
Denne typen forspenning har fordelen av å være direkte relatert til signalets amplitude. Hvis amplituden øker, øker forspenningen i takt med den, dette reduserer anodestrømmen og dermed forsterkningen til røret. Vi har en slags dynamisk bias som reduserer forsterkningen hvis signalet blir stort, og øker det hvis signalet synker. Men husk, signalet må være stort nok til å drive kretsen inn i overbelastning at dette skal skje, så det er ikke veldig nyttig, i alle fall ikke i en HiFi forsterker. Begrensningen for bruk at denne type forspenning er mengden forvrengning som du kan være villig til å tolerere, og testingen min viser at forvrengningen stiger raskt med økende signalspenning.
Forvrengning oppstår under den positive halvperioden når gitteret trekker strøm. Strømmen som trekkes fra elektronstrømmen ved gitteret, når aldri anoden; Derfor er det negative gående delen av utsignalet ikke en riktig gjengivelse av inngangen, mens den positive utgangen (under den negative inngangssyklusen) vil være det, med mindre signalet er stort nok til å drive røret i cutoff, noe som er usannsynlig.
Bildet ovenfor viser signalene til et 6N2P-EV rør. Utsignalet er nederst i bilde og har 37% forvregning. Bildet viser klart at det er den negativt gående halvperioden som er mest forvrengt. Det er også den halvperioden der det går gitterstøm.
Hvis vi skal bruke denne typen forspenning i en HiFi-forsterker, må vi sørge for at signalet aldri overskrider CPB-spenningen , og denne spenningen er avhengig av selve røret som brukes. Som nevnt før, for å bruke denne typen forspenning i en hifi-forsterker, bør signalet holdes under 300 mV for å sikre at vi ikke får alvorlig forvrengning, og fordi du faktisk ikke kjenner verdien av CPB spenningen på grunn av variasjonene mellom rør.
La oss ta en titt på noen praktiske tester og målinger jeg har gjort:
Tabellen under viser målinger gjort med noen forskjellige rør. Kretsen som brukes er den samme som den som ble brukt før. Forvrengning målt med en LEADER LDM-170 forvrengningsmåler. Inngangssignalet er 1000 Hz sinus. <= mindre enn.
Input | JJ ECC83 S | Mullard ECC82 | Siemens ECC83 | Siemens ECC81 | Voskhod 6N1P-EV 81 | Voskhod 6N2P-EV 81 | ||||||
Signal
Voltage (pp ) |
-VG | THD
% |
-VG | THD
% |
-VG | THD
% |
-VG | THD
% |
-VG | THD
% |
-VG | THD
% |
0 | 0,97 | 0,86 | 0.9 | 0.7 | 0,56 | 0,6 9 | ||||||
0.4 | 1 | 0.25 | 0,87 | < 0,2 | 0.9 | 0.4 | 0.8 | 0.5 | 0,57 | 0.4 | 0,78 | 0,72 |
0.7 | 1.1 | 1 | 1 | 0.4 | 0,95 | 1.2 | 0,88 | 1.2 | 0,68 | 0.6 | 0,87 | 1.9 |
0.8 | 1,17 | 2 | 1.1 | 0.8 | 1 | 2.2 | 0.9 | 1.4 | 0,71 | 0.7 | 0.9 | 2.5 |
1 | 1,22 | 2.6 | 1,25 | 0.9 | 1.1 | 4 | 0,97 | 2.1 | 0.8 | 0,95 | 0,97 | 2,75 |
1.4 | 1.4 | 6.2 | 1.3 | 1.4 | 1.2 | 7 | 1,15 | 4.1 | 0.9 | 1,25 | 1,13 | 7.2 |
1.8 | 1.5 | 11 | 1.4 | 2 | 1,35 | 12.8 | 1.3 | 6.3 | 1 | 2,35 | 1.2 | 9.5 |
2 | 1.6 | 15 | 1.5 | 2.2 | 1.4 | 17,5 | 1.4 | 8 | 1,18 | 2.6 | 1.4 | 16.5 |
2.5 | 1.8 | 26 | 1.7 | 3.2 | 1,65 | 34 | 1.5 | 11 | 1.4 | 4.8 | 1,65 | 27.5 |
3 | 2.0 | – | 1.9 | 3.8 | 1.8 | – | 1.8 | 15 | 1.6 | 6.4 | 1.8 | 37 |
Hvis vi ser på -Vg i tabellen, ser vi tydelig at gitterspenningen øker (blir mer negativ) med økende signalspenning.
Det vi også ser er at rørene med høyest forsterkningsfaktor (u) gir mye høyere forvrengning enn rør med lavere forsterkningsfaktor, og dette er normalt. Utgangssignalet fra ECC83 / 6N2P-EV er mer forvrengt, men er også mye større enn utgangssignalet fra rørene med lavere forsterkning.
JJ ECC 83S er det eneste røret av nyere produksjon som er målt, og det måler svært likt de andre ECC83 / 12AX7 typene testet (Siemens ECC83 og 6N2P-EV).
Røret med den høyeste forvrengningen målt er faktisk Siemens ECC83. Dette er (tror jeg) et Ei produsert rør merket Siemens, i den andre enden av skalaen er Mullard ECC82, som har den laveste forvrengningen, etterfulgt av 6N1P-EV som den nest laveste forvrengningen.
JJ ECC83S målte overraskende lav forvrengning med 0,4 v signal, men stiger raskt ettersom signalet blir større.
Dette bekrefter det jeg sa tidligere om rør med høy forsterkningsfaktor (høy mu).
Gitterspenningen ved 0 signal er CPB spenningen. CPB spenningen utvikler seg så fort glødingen starter og er ikke avhengig av anodespenning.
En liten oppsummering:
Grid leak bias (Contact Potential Bias) er bare avhengig av spenningsfallet gitterstrømmen forårsaker over Rg. Den er ikke avhengig av kondensatoren og lading/utladning av den. Kondensatorladningen hjelper til å holde spenningen nesten konstant over Rg løpet av den negative delen av signalspenningen. Hvis signalet overskrider CPB spenningen blir gitteret mer negativt, men samtidig øker forvrengningen raskt, noe som gjør denne typen forspenning lite anvendelig der signalspenningen kan tenkes og overskride CPB spenningen. I hvert fall for HiFi-forsterkere der nivået av forvrengning som oppstår, er uakseptabelt.
En siste kommentar:
Hvis vi kjører, en normal forspent krets i overdrive ved å tillate et signal som er større enn gitterspennespenningen, vil det gå gitterstrøm på samme måte som i en CPB krets og forvrengning vil oppstå. Men så lenge vi holder fast på produsentens anbefalinger om maksimal verdi for Rg, vil den ikke utvikle en stor negativ spenning på gitteret, fordi gitterstrømmen vil «lekke» til jord via Rg.
Selv om det har blitt brukt i noen ganske vellykkede RIAA-forsterkere, og som inngangskretser for lavnivå signaler fra mikrofoner. Gir grid leak bias, eller CPB, et ganske uforutsigbar gitterspenning for røret, og gjør at man egentlig ikke vet arbeidspunktet, det er etter min mening ikke en forspenningsmetode man velger for en HiFi forsterker.
Kommentarer
Gitter Lekk Forspenning eller kontaktpotensial forspenning.(Grid leak Bias) — Ingen kommentarer
HTML tags allowed in your comment: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>